ANSVARET: Driftsleder i Oppdal kommune, Idar Heggvold har holdt foredrag for 30 kommuner om denne avtalen. Flere av dem har innført lignende avtaler, mens andre jobber med å innføre brukeravtale i disse dager.Harald Vingelsgaard
BYGGDRIFT
Denne avtalen sprer seg til flere kommuner
OPPDAL: Hva skal driftsoperatørene og byggdrifterne i Oppdal kommune gjøre, og hva skal de ikke gjøre? Det var det store spørsmålet. Svaret ble en brukeravtale som har spredd seg til andre kommuner.
Vi møter driftsleder Idar Heggvold på barneskolen, Aune barneskole i Oppdal sentrum. Han går opp til pauserommet til lærerne, og stopper ved kjøkkenkroken. Den er et godt eksempel på hva brukeravtalen handler om.
– Vi har ansvaret for lysarmaturen som er montert oppunder kjøkkenskapet, og alt annet som er fastmontert, inkludert skifte av såpe i såpedispenseren. Men vi har ikke ansvar for kaffetrakteren eller hvitevarer. Det ansvaret har brukeren, i dette tilfelle skolen, sier han.
Oppdal kommune eier mange store bygg, ikke bare barneskolen og ungdomsskolen, men rådhuset, eldreboligene, helsesenteret, kommunale boliger for utleie og andre bygg. Til sammen 55.000 kvadratmeter. Oppdal kommune har 7.300 innbyggere.
Avtalen
Brukeravtalen regulerer alle disse byggene. Avtalepartene er formelt Tekniske tjenester på den ene siden og for eksempel skolen eller helsesenteret på den andre siden.
Før i tiden gjorde driftsoperatørene mye som de nå ikke behøver å gjøre.
– Det hendte til og med at vaktmestrene ble brukt som hjelpelærer i sløyden en dag. En annen dag kunne han bli sendt ut for å varme opp bygninger som elevene senere skulle bruke i undervisningen.
I utleieboligene ble vaktmestrene enkelte ganger brukt til å hente medisiner og handle mat for de som bodde der. Heise flagg var en av oppgavene ved eldresenteret, fastslår han.
GAMMELT BLIR SOM NYTT: Driftsoperatør og tømrer Kjell Erik Myrhaug (t.h.) skal totalrenovere denne leiligheten, noe det ville blitt vanskelig å få tid til uten brukeravtalen. Her er han sammen med Idar Heggvold.Harald Vingelsgaard
– Dette er ikke driftsoppgaver. Tiden vi brukte til disse tjenestene gikk på bekostning av byggoppgavene. Spørsmålene vi nå får om å gjøre tjenester som er utenfor avtalen, blir avvist. Derfor kan vi bruke mer tid på å ta vare på byggene våre, mer tid til vedlikehold, sier han.
Slikt vedlikehold kan være store jobber som å totalrenovere en bolig som de leier ut til brukere.
Mange år
Oppdal kommune, ved det som nå heter Tekniske tjenester, lagde avtalen i 2011.
– Det var mye jobbing med å få på plass avtalen. Jeg søkte rundt omkring i kommune-Norge, via nettverket vi har i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF). Jeg plukket litt her og litt der, før jeg satte sammen den endelige avtalen. KOSTRA var svært viktig, sier han.
– Nå i ettertid, ser jeg at avtalen fungerer veldig godt. Når det er klart definert hva vi skal gjøre og ikke gjøre, blir det så å si aldri diskusjoner mellom oss og skolene eller de andre brukerne. Vi utfører det arbeidet vi skal gjøre og får mer tid til å ta vare på den store kapitalen som ligger i våre kommunale bygg, sier han.
Driftsleder Idar Heggvold har holdt foredrag for 30 kommuner om denne avtalen. Flere av dem har innført lignende avtaler, mens andre jobber med å innføre brukeravtale i disse dager.
