Er det fine alltid driftsfiendtlig?

Han snakker om Haukås skole. Da den nye skolen ble bygd, sørget kommunen for å dra med renholdere og driftere tidlig. Det ga resultat.

– Medvirkning er alltid en litt utfordrende sak, for alle ønsker å mene noe, sier Kvalvåg, som var kommunens prosjektansvarlige for skolebyggingen.

35 prosent under tek

LES OGSÅ

Egen kalkulator for innredning og bærekraft – vil dele med andre driftsteam

Barneskolen med nærmere 250 elever ble tatt i bruk i fjor høst. Som på kommunale skolebygg flest i disse dager, er det tenkt miljø. 

– Vi hadde en høy målsetting for energiforbruket om cirka 40 prosent reduksjon sammenlignet med tek17. Vi endte opp rundt 35, forteller Kvalvåg.

Mye av det er passive tiltak. God isolasjon, bra u-verdier på vinduene. På den tekniske siden er det valgt bergvarme med varmepumpe. I de bærende innerveggene er det massivtre, mens ytterveggene endte med elementer fra en lokal elementfabrikk.

Ikke kapp

– Det vi så klimamessig, var at vi klarte det minst like gunstig som om vi skulle hatt massivtre i ytterveggene. I massivtreveggene er det gjerne store utsparinger til dagslysinnslipp slik at de store platene blir seende ut som en sveitserost til slutt. Mange av de utsparingene blir liggende på fabrikken og ikke brukt til noe som helst, sier han.

– Her ble i stedet alle utsparingene levert til byggeplass og brukt i det faste inventaret, og de siste ble til kunst. Det er ikke noe kapp og ikke noe som er kastet, ifølge Kvalvåg.

Samspill

LES OGSÅ

– Sparer masse servicekostnader, transport og miljø

Han mener at litt av styrken med en samspillsentreprise er at det går an å sette seg ned sammen, komme med ønsker om hvordan ting skal være og finne løsninger på det.

– Arkitekten har ikke fått viljen sin på alt. Vi har styrt arkitekten litt. Det er viktig å utfordre arkitektene: Er det virkelig slik at alt som er fint, er vanskelig å drifte? Eller går det an å tegne ting som er fint og driftsvennlig? spør han.

– Vi har gjerne krav om at vi ikke må øke driftsnivået på et nytt bygg i forhold til et gammelt bygg. Det må gjøres på en effektiv måte, og helst med mindre timer. Et gammelt bygg har en annen type drift enn et nytt, peker Kvalvåg på.

Lett å holde rent

Renholderne var med hele veien da nye Haukås skole ble bygd. De er ikke alltid de første som blir involvert, som han sier det.

LES OGSÅ

Her sparer byggdrifterne flere millioner

– Renholdssentralen i seg selv er det normtall på, men det vi kan gjøre, går på alt fra fargevalg til overflater på belegg og vegger. Der er det gjerne greit at renholderne har et ord med i laget. Det er råd å finne gode løsninger som hverken er at vi ender opp med den enkleste og mest hardføre beleggtypen eller at vi får et veldig pent belegg som ikke ser ut etter et års tid, sier Kvalvåg.

– Det finnes en del ting som ikke alle er like glade i. Taktil merking og hensyn til svaksynte er en utfordring for renholderne, så vi måtte finne gode løsninger rundt det. Og hvordan ser gulvet ut – er det brettet opp? Kommer du til med vaskemaskiner eller roboter? Vi ønsker ikke veldig mye ujevnheter og innvendige hjørner som må vaskes for hånd, forklarer han.

Hustadvika kommune hadde satt opp et par andre skolebygg før byggingen begynte på Haukås. Erfaringene derfra gjorde at det ble valgt en anbudsform med pris- og designkonkurranse med samspill.