Samlet bransje kritiserer feil i rapport

Det handler om energifleksible varmesystemer – altså muligheten til å kunne velge mellom flere varmekilder. I praksis vil det si vannbåren varme: «Som oftest vil et vannbårent varmeanlegg være en forutsetning for å kunne bruke alternative energikilder i et bygg», fastslår Enova i et skriv om temaet.

Direktoratet for byggkvalitet, DiBK, har satt Vista Analyse og Asplan Viak til å utrede hva det får å si hvis forskriftene endres. I dag skal alle bygg over 1.000 kvadratmeter ha energifleksible varmesystemer som dekker minst 60 prosent av varmebehovet. Kommunaldepartementet vurderer å utvide kravet til å gjelde flere bygg.

LES OGSÅ

Hit gikk flere hundre Enova-millioner

– Dårlig butikk

Men det vil bli dyrt. Utrederne i Vista og Asplan Viak har funnet ut at det koster mer enn det smaker å investere i energifleksible løsninger. Både de privatøkonomiske og de samfunnsøkonomiske kostnadene er mye høyere enn nytten. Faktisk lønner det seg å fjerne de kravene som allerede finnes, ifølge utrederne.

For en enebolig vil det koste 10.000 kroner mer hvert år hvis det kommer krav om energifleksible systemer, heter det i rapporten. En stor del av ekstrautgiften skyldes behovet for plass til en varmesentral.

Også for en firemannsbolig vil et krav om fleksibilitet bli langt dyrere.

– Direkte feil

Men det er ifølge rapporten fra Vista Analyse og Asplan Viak. Nå kommer en samlet bransje med en usedvanlig krass reaksjon. 

– Direkte feil, heter det i et felles brev til DiBK. Bak brevet står organisasjonene Fornybar Norge, Norsk Fjernvarme, Norsk Varmepumpeforening, Rørentreprenørene Norge, VKE og Norsk Bioenergiforening, og også forskere hos NMBU, NTNU, Oslomet og Sintef.

LES OGSÅ

Slik kan du tjene mer på nye miljøkrav

– Vi håper virkelig ikke at vi går inn i en fremtid der nye bygg skal bygges med panelovner. Det står i stor kontrast til det regjeringen jobber med, med å løfte opp energiøkonomisering igjen, sier Thor Lexow. Direktøren i VKE, Foreningen for ventilasjon, kulde og energi, er en av dem som står bak fellesbrevet.

Strøm til annen bruk

Han gjentar at det beste vil være å bruke varme til oppvarmingen og erstatte elektrisk oppvarming slik at elektrisiteten kan brukes til andre formål. Samtidig mener han at det ikke bør være noen konflikt i byggenæringen om temaet:

– Hvorfor skal elektrikerne være imot dette her? Det er ikke slik at de har mindre arbeid på bygg med vannbårne anlegg enn andre bygg, sier Lexow.

– Feil areal

Han mener at det største problemet i rapporten er at analysen er veldig avgrenset. Spesielt mener han at den bruker helt feil areal til teknisk rom. Det beregnede arealet til varmesentral er sterkt overdrevet: Moderne varmesentraler for vannbåren varme tar ikke nødvendigvis større plass enn en varmtvannsbereder, ifølge brevskriverne.

LES OGSÅ

Powerhouse-boliger med solhybrid og brønnlagring

«Konklusjonene er i stor grad basert på usikre og til dels gale premisser og et beregningsgrunnlag som ikke er tilpasset virkelige forhold», skriver de.

– Hvis underlaget er feil, blir konklusjonen feil. Vi ønsker å si fra til departementet at de ikke kan bruke denne rapporten, sier Thor Lexow.

– Store kostnader

Daglig leder Orvika Rosnes i Vista Analyse har vært prosjektleder for arbeidet med rapporten. 

– Fleksible varmesystemer er fint, men våre beregninger viser at det å stille krav om slike løsninger, vil påføre den enkelte ganske store kostnader. Det er heller ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å stille slike krav, sier hun.

Hun konstaterer at utrederne og brevskriverne er uenige om arealbehovet til teknisk rom og hvordan det skal regnes med. 

– Den arealkostnaden er en viktig del. Slik det er nå, kreves det at det skal være areal til varmesentral, sier hun.

Overlater til markedet

En del av diskusjonen er hvordan dagens kraftnett sliter med å dekke behovet for strøm. 

– Det er ikke opplagt at fleksible varmeløsninger gir raskere tilgang til kraftnettet. Dessuten bør ikke en diskusjon om samfunnets energibruk begrenses til oppvarming av nye bygg eller krav om bestemte løsninger, ifølge Orvika Rosnes:

– Den er en liten del av det store bildet, og hvis vi tenker at dette handler bare om nybygg, så er det en enda mindre del, sier hun.

Rosnes er enig i at energien må brukes mest mulig effektivt. 

– Vi kan la prismekanismen på kraftmarkedet ta seg av dette. Det vil også føre til at det investeres i energifleksibilitet og energieffektivisering når det er lønnsomt. Dagens strømstøtteordning bidrar ikke til slike signaler, kommenterer hun.